HESTEHELSE

Linker til hestehelse, travsport og litt om fôring av hest
På denne siden presenterer vi noen nyttige linker om hestehelse, samt andre temaer som hestesport og foring av hest. Vitality Innovation er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne sider.
Hestehelse
Halthet
Veterinær Ingeborg Bech (som også er ImproWin forhandler) har skrevet en artikkel om halthet hos hest og utredning av det (åpnes i nytt vindu) Artikkel om halthet - klikk her
Forfangenhet
Det fins mye om forfangenhet på nettet. Her er en grei oversikt på fôrrelatert forfangenhet fra Felleskjøpet. Klikk her
Ormebehandling - Innvollsparasitter
Veterinær Ingeborg Bech (som også er ImproWin forhandler) skriver her om strategisk ormebehandling av hest. Klikk her
Silje Rosenberg skriver om innvollsparasitter her
Rygg og ryggplager hos hest
Veterinær AK Milde ved klinikken på Travparken har skrevet flere artikler om hest på klinikkens hjemmeside. Her er noen om hestens rygg. Klinikken på Travparken forhandler ImproWin.
Hvor mye kan hesten bære ?
Behandling av hester med vondt i ryggen
Ryggproblemer hos hest behandling av hester med øm rygg
Ryggproblemer hos hest - undersøkelse
Hva er det som feiler ryggen ?
Når hesten har vondt i ryggen
Kolikk
Kolikk er et symptom - som kan skyldes flere årsaker. I denne artikkelen gir veterinær Jan Olav Berget en gjennomgang av hvordan diagnosen kan stilles av veterinær og hva du bør tenke på i forbindelse med kolikk    Klikk her for å lese mer om kolikk
Tenner og tannpleie hos hest
Artikkel av Silje Rosenberg, Veterinær. Klikk her for å lese mer
Høver og hovlidelser hos hest
Silje Rosenberg gir en oversikt. Klikk her for høver og hovlidelser
Mugg
Det er observert at hester som får ImproWin er mindre utsatt for mugg. Her finner du en artikkel om mugg hos hest. Klikk her for å lese mer om mugg
Hestesport – linker
www.travritt.no
/www.rytter.no
Fôring av hest
Foring av hest kan gjøres vanskelig og det kan gjøres enkelt. Dersom du ønsker å lære mer om emnet, gå på et kurs med www.forkonsulenten.no eller skaff deg fagstoff. Fra naturen er hesten tilpasset steppene. Magen er tilpasset småspising av høy/strå hele tiden. Dagens hestehold er langt fra dette idealet. Fôrkvaliteten vil variere (høy/ensilasje/halm), likedan vil det være behov for ekstra energi i form av kraftfôr til løps- og konkurransehester. Hesten må også tilpasse seg menneskene som steller den og de fôringsrutiner som gjelder (få, konsentrerte måltider). I det senere har det skjedd en bevisstgjøring av hvor viktig det er med god tilgang på godt grovfôr for å sikre en god fordøyelse.
Noen begreper det kan være greit å ha forstand på:
Grovfor til hest er en samlebetegnelse for: gras, høy, silo, surfor, ensilasje og halm. Gras er tilgjengelig i sommerhalvåret, ute på beiter. Høy er tørka gras (80-82% tørrstoff), og kan vinterlagres inne. Godt høy skal være tørt og støvfritt og det skal ha frisk høylukt. Mugg i høy støver og gir mugglukt.
Silo – surfor – ensilasje - rundball er navn på konservert for. Graset er her ikke tørket (fullstendig) men syrnet (gjæret) og pakket lufttett. Den lufttette pakkingen kan skje i en silo eller i en plastinnpakning. På denne måten bevares næringsverdi og hygiene godt. Vann- og næringsinnhold i det konserverte foret vil variere fra produsent til produsent; med tidspunkt for høsting og nedbør. Silo – surfor – ensilasje – rundball med spor etter jord og mugg (pga dårlig konservering, hull på plastikken etc.) må ikke brukes
Halm er strå av kornartene våre (hvete,havre,rug, bygg). Det bør kun brukes halm av havre eller bygg – hvetehalm kan være farlig. Halm er det lite næring i men dersom den blir amoniakkbehandlet blir næringen mer tilgjengelig.
Grovfôret er hestens viktigste for, minst 50% av energien bør komme fra grovfôr. Dette vil si minst 1kg høy pr 100kg hest. En hest på 500kg trenger dermed 5-7,5kg høy pr døgn. Dersom det skal fôres med surfor/silo/ensilasje/rundball må det kompenseres for at vanninnholdet i disse ligger over høy (tørrstoffet må analyseres).
Energimengdene i de ulike grovfôrtypene er forskjellig. Når en skal sammenligne gras-høy-silo må det gjøres pr kg tørrstoff ikke pr kg for. For å sammenligne energi i hestefôr, brukes  enheten FEh (forenhet hest). En FEh tilsvarer energimengden i 1kg bygg.
I 1kg grastørrstoff er det ca 0.8 FEh
I 1kg surfortørrstoff er det ca 0,7 FEh
I 1kg høytørrstoff er det ca 0,6 FEh
I 1kg halmtørrstoff er det ca 0,28 FEh (0,35 dersom halmen er amoniakkbehandlet).
Fôrenheter er greie å bruke når ulike fôrtyper (grovfôr, kraftfôr etc.) skal sammenlignes med tanke på energimengde.
Kraftfor kan defineres som fôr med høyt energiinnhold pr kg (over 0,8 FEh) (uten å bry oss om vanninnhold/tørsstoff). Definisjonsmessig er dermed ren havre, bygg, mais, betepulp/snitter, luserne soyamel og olje kraftfor (=fôr med høyt energiinnhold), i tillegg til ferdige kraftforblandinger (som er det som i dagligtale blir omtalt som kraftfor).
Kraftforblandinger finnes med ulike sammensetninger (til hoppe, føll, konkurransehest etc). Disse inneholder som regel vitaminer og mineraler til å dekke hestens behov. En god regel er å gi maksimum 0,5kg kraftforblanding pr 100g pr døgn. Dersom hesten er en konkurransehest som trenger mer energi enn den får av grovforet og denne kraftforblandingen på 0,5 kg bør dette gis i form av korn, olje e.l.
Når kornslagene skal sammenlignes er det verdt å merke seg at:
1kg havre tilsvarer ca 1 kg kraftforblanding (i energimengde)
1kg havre tilsvarer ca 0,8 kg bygg
1kg havre tilsvarer ca 0,95kg betfor
1kg havre tilsvarer ca 0,3l olje
Havre bør gis hel; bygg skal ikke være helt. Mais bør absolutt knuses, males eller varmebehandles.
Vitaminer og mineraler
Normalt dekkes behovet for vitaminer og mineraler ved bruk av anbefalte mengder kraftfor. Dersom det brukes lite eller ikke noe kraftfor er det behov for tilskudd av vitaminer og mineraler.
Linker til hestehelse, travsport og litt om fôring av hest

På denne siden presenterer vi noen nyttige linker om hestehelse, samt andre temaer som hestesport og foring av hest. Vitality Innovation er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne sider.

Hestehelse

Halthet

Veterinær Ingeborg Bech (som også er ImproWin forhandler) har skrevet en artikkel om halthet hos hest og utredning av det (åpnes i nytt vindu) Artikkel om halthet - Klikk her

Forfangenhet

Det fins mye om forfangenhet på nettet. Her er en grei oversikt på fôrrelatert forfangenhet fra Felleskjøpet. Klikk her

Ormebehandling - Innvollsparasitter

Veterinær Ingeborg Bech (som også er ImproWin forhandler) skriver her om strategisk ormebehandling av hest.  Klikk her

Silje Rosenberg skriver om innvollsparasitter her

Rygg og ryggplager hos hest

Veterinær AK Milde ved klinikken på Travparken har skrevet flere artikler om hest på klinikkens hjemmeside. Her er noen om hestens rygg. Klinikken på Travparken forhandler ImproWin.



Kolikk

Kolikk er et symptom - som kan skyldes flere årsaker. I denne artikkelen gir veterinær Jan Olav Berget en gjennomgang av hvordan diagnosen kan stilles av veterinær og hva du bør tenke på i forbindelse med kolikk    Klikk her for å lese mer om kolikk

Tenner og tannpleie hos hest 
Artikkel av Silje Rosenberg, Veterinær.  Klikk her for å lese mer



Høver og hovlidelser hos hest

 Silje Rosenberg gir en oversikt. Klikk her for høver og hovlidelser

Mugg

Det er observert at hester som får ImproWin er mindre utsatt for mugg. Her finner du en artikkel om mugg hos hest. Klikk her for å lese mer om mugg

Hestesport – linker 

www.travritt.no
https://www.rikstoto.no/
http://www.ovrevoll.no/
www.rytter.no


Fôring av hest 

Foring av hest kan gjøres vanskelig og det kan gjøres enkelt. Dersom du ønsker å lære mer om emnet, gå på et kurs med www.forkonsulenten.no eller skaff deg fagstoff. Fra naturen er hesten tilpasset steppene. Magen er tilpasset småspising av høy/strå hele tiden. Dagens hestehold er langt fra dette idealet. Fôrkvaliteten vil variere (høy/ensilasje/halm), likedan vil det være behov for ekstra energi i form av kraftfôr til løps- og konkurransehester. Hesten må også tilpasse seg menneskene som steller den og de fôringsrutiner som gjelder (få, konsentrerte måltider). I det senere har det skjedd en bevisstgjøring av hvor viktig det er med god tilgang på godt grovfôr for å sikre en god fordøyelse.

Noen begreper det kan være greit å ha forstand på:

Grovfor til hest er en samlebetegnelse for: gras, høy, silo, surfor, ensilasje og halm. Gras er tilgjengelig i sommerhalvåret, ute på beiter. Høy er tørka gras (80-82% tørrstoff), og kan vinterlagres inne. Godt høy skal være tørt og støvfritt og det skal ha frisk høylukt. Mugg i høy støver og gir mugglukt.

Silo – surfor – ensilasje - rundball er navn på konservert for. Graset er her ikke tørket (fullstendig) men syrnet (gjæret) og pakket lufttett. Den lufttette pakkingen kan skje i en silo eller i en plastinnpakning. På denne måten bevares næringsverdi og hygiene godt. Vann- og næringsinnhold i det konserverte foret vil variere fra produsent til produsent; med tidspunkt for høsting og nedbør. Silo – surfor – ensilasje – rundball med spor etter jord og mugg (pga dårlig konservering, hull på plastikken etc.) må ikke brukes

Halm er strå av kornartene våre (hvete,havre,rug, bygg). Det bør kun brukes halm av havre eller bygg – hvetehalm kan være farlig. Halm er det lite næring i men dersom den blir amoniakkbehandlet blir næringen mer tilgjengelig.

Grovfôret er hestens viktigste for, minst 50% av energien bør komme fra grovfôr. Dette vil si minst 1kg høy pr 100kg hest. En hest på 500kg trenger dermed 5-7,5kg høy pr døgn. Dersom det skal fôres med surfor/silo/ensilasje/rundball må det kompenseres for at vanninnholdet i disse ligger over høy (tørrstoffet må analyseres).

Energimengdene i de ulike grovfôrtypene er forskjellig. Når en skal sammenligne gras-høy-silo må det gjøres pr kg tørrstoff ikke pr kg for. For å sammenligne energi i hestefôr, brukes  enheten FEh (forenhet hest). En FEh tilsvarer energimengden i 1kg bygg.

I 1kg grastørrstoff er det ca 0.8 FEh
I 1kg surfortørrstoff er det ca 0,7 FEh
I 1kg høytørrstoff er det ca 0,6 FEh
I 1kg halmtørrstoff er det ca 0,28 FEh (0,35 dersom halmen er amoniakkbehandlet).

Fôrenheter er greie å bruke når ulike fôrtyper (grovfôr, kraftfôr etc.) skal sammenlignes med tanke på energimengde.

Kraftfor kan defineres som fôr med høyt energiinnhold pr kg (over 0,8 FEh) (uten å bry oss om vanninnhold/tørsstoff). Definisjonsmessig er dermed ren havre, bygg, mais, betepulp/snitter, luserne soyamel og olje kraftfor (=fôr med høyt energiinnhold), i tillegg til ferdige kraftforblandinger (som er det som i dagligtale blir omtalt som kraftfor).

Kraftforblandinger finnes med ulike sammensetninger (til hoppe, føll, konkurransehest etc). Disse inneholder som regel vitaminer og mineraler til å dekke hestens behov. En god regel er å gi maksimum 0,5kg kraftforblanding pr 100g pr døgn. Dersom hesten er en konkurransehest som trenger mer energi enn den får av grovforet og denne kraftforblandingen på 0,5 kg bør dette gis i form av korn, olje e.l.

Når kornslagene skal sammenlignes er det verdt å merke seg at:
1kg havre tilsvarer ca 1 kg kraftforblanding (i energimengde)
1kg havre tilsvarer ca 0,8 kg bygg
1kg havre tilsvarer ca 0,95kg betfor
1kg havre tilsvarer ca 0,3l olje

Havre bør gis hel; bygg skal ikke være helt. Mais bør absolutt knuses, males eller varmebehandles.

Vitaminer og mineraler
Normalt dekkes behovet for vitaminer og mineraler ved bruk av anbefalte mengder kraftfor. Dersom det brukes lite eller ikke noe kraftfor er det behov for tilskudd av vitaminer og mineraler.

forside_hoyre2

bilde_4

Handlevogn


 x 

Handlekurv er tom