Blodig diaré hos hund bør alltid tas på alvor, og veterinær bør kontaktes samme dag. Dette gjelder også dersom hunden foreløpig virker våken og i god form. Blod i avføringen kan skyldes alt fra irritasjon i tykktarmen til akutte tilstander som kan gi stort væsketap og rask forverring.
Små striper med friskt blod er ikke nødvendigvis et tegn på en livstruende tilstand, men hjemmeobservasjon bør avtales med veterinær. Én enkelt episode er heller ikke nok til å avgjøre om det er trygt å vente, fordi hundens tilstand kan forverres raskt.
Ring veterinær straks dersom hunden har store eller gjentatte blodige tømminger, svart og tjæreaktig avføring, sterke magesmerter, bleke slimhinner, markert slapphet eller kollaps. Det samme gjelder hvis hunden kaster opp og ikke beholder vann, eller dersom du mistenker forgiftning eller at den har svelget et fremmedlegeme.
Friskt blod og svart avføring kan bety ulike ting
Utseendet på avføringen kan gi veterinæren nyttig informasjon. Friskt, rødt blod i eller utenpå avføringen stammer ofte fra tykktarmen eller endetarmen. Det kan forekomme ved irritasjon, betennelse i tykktarmen, hyppig avføring eller kraftig pressing. Mengden varierer fra noen få blodstriper til omfattende blodig diaré.
Svart, blank og tjæreaktig avføring kalles melena. Denne typen avføring kan inneholde fordøyd blod, ofte fra den øvre delen av mage-tarmkanalen. Mørk avføring er imidlertid ikke alltid blod, ettersom enkelte typer fôr, legemidler og andre stoffer kan påvirke fargen.
Verken fargen eller mengden blod kan alene fastslå årsaken eller hvor alvorlig situasjonen er. Melena krever rask vurdering, men store mengder friskt blod kan være like akutt. Ta gjerne et bilde av avføringen, men ikke vent på flere episoder før du kontakter veterinær.
Vanlige årsaker til blodig diaré hos hund
Blodig diaré hos hund kan ha mange forskjellige årsaker. Symptomet betyr ikke automatisk at hunden har en bakteriell infeksjon, og det er sjelden mulig å stille en sikker diagnose ut fra avføringen alene. Veterinæren vil blant annet vurdere hundens allmenntilstand, alder, vaksinasjonsstatus, medisiner og hva den kan ha spist.
Akutt kolitt og irritasjon i tarmen
Akutt irritasjon eller betennelse i tykktarmen, ofte kalt kolitt, kan føre til hyppig og løs avføring med slim og friskt blod. Mulige utløsende faktorer er brå fôrskifter, fet eller bedervet mat, søppel og andre ting hunden har fått i seg. Stress kan også bidra hos enkelte hunder, men bør ikke uten videre antas å være årsaken.
Selv om små mengder friskt blod kan komme av lokal irritasjon, bør veterinær kontaktes samme dag. Etter å ha fått opplysninger om hundens helsetilstand og øvrige symptomer kan veterinæren vurdere om en kort periode med observasjon hjemme er forsvarlig.
Akutt hemoragisk diarésyndrom
Akutt hemoragisk diarésyndrom, forkortet AHDS, kjennetegnes ofte av plutselig og kraftig blodig diaré. Mange hunder får også oppkast. Tilstanden kan føre til et så raskt væsketap at hunden utvikler sirkulasjonssvikt før de vanlige tegnene på dehydrering blir tydelige.
AHDS kan ikke diagnostiseres hjemme, og ikke all blodig diaré skyldes dette syndromet. Diagnosen stilles av veterinær etter at andre mulige årsaker er vurdert. Store eller gjentatte blodige tømminger krever umiddelbar kontakt med veterinær.
Parvovirus og andre infeksjoner
Parvovirus er en viktig mulig årsak, særlig hos valper og unge eller ufullstendig vaksinerte hunder. Infeksjonen kan gi oppkast, blodig diaré, manglende appetitt og tydelig redusert allmenntilstand. De samme symptomene kan forekomme ved flere andre sykdommer, og en test kan derfor være nødvendig.
Ved mistanke om parvovirus eller en annen smittsom sykdom bør du ringe klinikken før oppmøte. Da kan personalet forberede mottaket og redusere risikoen for smitte til andre dyr. Hold hunden unna andre hunder, plukk opp avføringen og vask hendene grundig.
Parasitter
Enkelte parasitter kan irritere tarmen og føre til diaré, slim og blod i avføringen. Risikoen varierer med hundens alder, miljø og hvilken parasitt det er snakk om. Det kan være nødvendig å analysere én eller flere avføringsprøver for å finne årsaken.
Fremmedlegemer, forgiftning og legemiddelskade
Et fremmedlegeme kan skade eller blokkere mage-tarmkanalen. Vanlige tegn er oppkast, magesmerter, redusert appetitt og blodig avføring. Giftige stoffer og enkelte legemidler kan også skade slimhinnen eller forstyrre blodets evne til å levre seg.
Kontakt veterinær umiddelbart dersom du tror hunden har spist gift, bein, deler av leker eller andre ufordøyelige gjenstander. Opplys om alle legemidler og kosttilskudd hunden bruker. Du må aldri forsøke å fremkalle brekninger uten uttrykkelig beskjed fra veterinær, fordi dette kan være farlig ved enkelte forgiftninger og fremmedlegemer.
Koagulasjonsforstyrrelser og underliggende sykdom
Forstyrrelser i blodets koagulasjon kan gi blødninger fra mage-tarmkanalen og andre steder i kroppen. Blodig avføring kombinert med blåmerker, neseblod, bleke slimhinner eller uttalt svakhet krever akutt vurdering.
Tilbakevendende diaré eller gjentatte episoder med blod i avføringen kan også være tegn på en underliggende tarmsykdom. Slike episoder bør ikke behandles som tilfeldige mageproblemer hver gang. Veterinæren kan anbefale videre utredning for å finne årsaken.
Faresignaler du må være oppmerksom på
Blodig diaré bør vurderes av veterinær samme dag, men enkelte tilleggssymptomer gjør situasjonen særlig akutt. Hundens allmenntilstand, smerter, sirkulasjon, oppkast og evne til å beholde vann er viktige vurderingspunkter.
- Det kommer mye blod, eller de blodige tømmingene gjentar seg.
- Avføringen er svart, blank og tjæreaktig.
- Hunden er svært slapp, vanskelig å få kontakt med eller klarer ikke å stå.
- Hunden har bleke slimhinner, virker svak eller kollapser.
- Den har tydelige magesmerter eller en oppblåst buk.
- Den kaster opp gjentatte ganger eller beholder ikke vann.
- Den brekker seg uten at det kommer noe opp.
- Du mistenker forgiftning eller et fremmedlegeme.
Magesmerter kan vise seg som uro, piping, pesing, krum rygg, gjentatte stillingsskifter eller tydelig reaksjon når buken berøres. En hund som virker forholdsvis opplagt i starten, kan bli betydelig dårligere på kort tid.
Feber kan ikke vurderes ved å kjenne på hundens nese eller ører. Normal kroppstemperatur utelukker dessuten ikke alvorlig sykdom. En tilsynelatende normal hudfold eller fuktige slimhinner utelukker heller ikke sikkert et betydelig væsketap. Du bør derfor ikke vente på feber eller tydelige tegn på dehydrering før du kontakter veterinær.
Valper har små væskereserver og bør vurderes tidlig. Det samme gjelder hunder med kroniske sykdommer og eldre, skrøpelige hunder med redusert reservekapasitet. Alder alene avgjør likevel ikke risikoen; veterinæren vurderer hundens samlede helsetilstand.
Slik undersøker og behandler veterinæren hunden
Veterinæren undersøker blant annet hundens allmenntilstand, sirkulasjon og væskestatus. Slimhinner, puls, temperatur og buk blir vurdert, sammen med eventuelle tegn på smerte eller sirkulasjonssvikt. Det er viktig å opplyse når symptomene startet, hvor ofte hunden har hatt diaré eller oppkast, og om blodmengden har økt.
Blod- og avføringsprøver kan brukes til å vurdere blant annet blodverdier, organfunksjon, tegn på væsketap, parvovirus og parasitter. Ved mistanke om fremmedlegeme, blokkering eller annen sykdom i buken kan røntgen eller ultralyd være nødvendig. Undersøkelsene tilpasses funnene og hundens tilstand.
Ved alvorlig AHDS er rask intravenøs væskebehandling sentral. Hunden kan også få kvalmestillende og annen støttende behandling. Dersom veterinæren finner eller har sterk mistanke om en bestemt årsak, rettes behandlingen mot denne.
Antibiotika brukes ikke rutinemessig ved mild eller moderat akutt diaré, heller ikke utelukkende fordi det finnes blod i avføringen. Veterinæren kan vurdere antibiotika ved alvorlig systemisk sykdom eller mistanke om sepsis. Gi aldri hunden rester av antibiotika fra en tidligere behandling.
Mens du venter på råd eller transport
Hold hunden rolig og følg rådene fra veterinærklinikken. Dersom hunden er våken og klarer å drikke uten å kaste opp, kan du tilby vann. Ikke tving vann inn i munnen. Hvis hunden kaster opp vannet, trenger den rask vurdering og kan ha behov for væskebehandling.
Ikke press hunden til å spise. Noter når symptomene begynte, hvor mange ganger den har hatt diaré eller oppkast, og hvordan avføringen har sett ut. Ta gjerne bilder og skriv ned mulige inntak av gift, matavfall eller fremmedlegemer. Ha også oversikt over vaksinasjonsstatus, legemidler og kosttilskudd.
Ta med en fersk avføringsprøve dersom klinikken ber om det, men ikke forsink avreisen for å samle inn en prøve dersom hunden trenger rask undersøkelse.
Ikke gi humanmedisiner, smertestillende, stoppende midler eller tidligere utskrevne legemidler uten veterinærens godkjenning. Slike preparater kan gi alvorlige bivirkninger, skjule viktige symptomer eller gjøre tilstanden verre.
